Statens Pensjonsfond Utland (SPU) er et statlig investeringsfond som siden 1990 har investert våre oljepenger i forskjellige selskaper verden over. Formålet med fondet er å sikre at våre fremtidige generasjoner kan leve i den velstanden og med de velferdsgodene vi har i dag. Men hvilken pris må andre betale for at vi skal være rike?
Nylig stilte vi opp foran Stortinget under parolen «Nei til et uetisk oljefond» Bak aksjonen står en gruppe elever fra Sund folkehøgskole.
Folkehøgskolen har to linjer, U-land og Regnskog, som hvert år drar på studietur til til Latin-Amerika. U-land drar til Guatemala og lever blant maya-befolkningen og fordyper seg i temaer som gruvedrift og rettferdig handel. Regnskog drar til Peru og lever i den peruanske regnskogen sammen med urbefolkning og ser på utfordringene regnskogen og lokalbefolkningen står overfor. Felles for begge linjene er at de går bak turistfasaden, får kjenne sør-nordproblematikken på kroppen og kommer tilbake med kunnskap om norsk innblanding i Latin-Amerika, gjennom industri og storinvesteringer.
LES OGSÅ: Oljefondet under oppsyn
Politiet er kjøpt av GoldCorp
Gruvedrift i Guatemala er mye omtalt i media, på godt og vondt. Gullgruven Marlin ligger i fylket San Marcos og er eid av det kanadiske selskapet GoldCorp. Ved utgangen av 2014 hadde oljefondet investert over 380 millioner kroner i selskapet.
Ragnhild Koldbeinshavn går på u-landslinja og har fordypet seg i gruvedrift i Guatemala. Sammen med tre andre reiste hun til Marlin-gruven.
«Vi fikk ikke komme inn i gruven, og det er kanskje lett å tenke seg til hvorfor, men vi fikk besøke lokalbefolkningen. Blant annet snakket vi med Felipa Pérez, som er med i motstandsbevegelsen mot gruven. Hun fortalte oss om et korrupt politi som er kjøpt av GoldCorp og driver en systematisk kriminalisering og skremselspropaganda mot lokalsamfunnet. De lokale folkevalgte er også korrupt, han har tidligere nektet å gi mais til Felipas familie og andre familier som er med mot gruven.»
Kjente på urettferdigheten
Ragnhild kom tilbake med mange tanker om hvilken verden vi lever i og hvordan noens lykke kan bety andres usikre fremtid.
«Jeg gjør så mye unødvendig, jeg har telefon, data, for mye mat, vann i ubegrenset mengde, jeg kan gjøre alt jeg vil, jeg har penger til å kjøpe hva jeg vil. Den urettferdigheten kjente jeg mest på. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil fordi jeg har muligheten til det. En av grunnene til at vi har all den kapitalen er fordi multinasjonale selskaper kan gjøre hva de vil i u-land. Jeg føler vi i vesten motarbeider utviklingen i u-land.»
Dumper cyanid i grunnvannet
Før arbeidet med gruven ble påbegynt skulle den berørte lokalbefolkningen blitt konsultert i tråd med FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk. Dette ble ikke gjort i tilstrekkelig grad og folk ble nærmest lurt til å si ja til selskapet gjennom korrupsjon. Selskapet bygde helseinstitusjoner og skoler som kun var til fordel for de som støttet gruven, motstanderne fikk ikke dette tilbudet.
LES OGSÅ: Oljefonder ikke lenger verdensmester i etikk
Det er en kjent sak at gullutvinning krever enorme mengder vann. Marlingruven bruker idag 250 000 liter vann i timen, noe som tilsvarer forbruket til en vanlig familie i 30 år. For å kunne skille mineralene i jorda blir vannet blandet med giftstoffet cyanid. GoldCorp har gjort det billigst mulig for seg selv og dumpet det brukte vannet i en stor demning ved siden av gruven. Dette ble ikke lokalbefolkningen informert om, og i dag har denne demningen begynt å lekke ut i det lille drikkevannet Felipa og de andre har igjen.
Folk får utslett på kroppen, tannsykdommer og hårmangel
Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve i u-land hvor gruver holder til, og dermed kan det være enda vanskeligere å se hva som er sant og ikke i havet av media.
«Det er så enkelt å se det i media og på film at folk blir undertrykket og diskriminert, men når vi kom ned og så det med egne øyne ble det veldig tøft. Det var tøft fordi jeg følte jeg var delaktig i deres lidelser og undertrykkelse, og det var flaut. Tenk deg følelsen når folk spurte meg hvor jeg var fra, så kunne jeg ikke svare annet enn at «jeg er fra landet som ødelegger levekårene dine, fremtiden din, undertrykker deg og… ja, dreper deg».»
Det er ikke bare miljøødeleggelser og mangel på vann som er konsekvensene av gruvedrift. Vold, drap og sykdom er et stort problem i Sipacapa. Mange får utslett på kroppen, tannsykdommer, hårmangel og en økende risiko for kreft som følge av vannforurensingen. Det har skjedd at folk har blitt drept i voldelige sammenstøt mellom motstandsbevegelsen og politiet i det som egentlig skulle vært fredelige demonstrasjoner.
LES OGSÅ: Ja tak til en menneskerettslig klimapolitikk fra de mørkeblå
Norsk dobbeltmoral
Norge anser seg som et solidarisk land som er gode på å gi bistand til land som trenger det. Selv om det er bra å gi penger i bistand så må man se det større bildet. I 2014 ga vi 120 millioner kroner i bistand til Guatemala. Samtidig investerte vi over 500 millioner kroner bare i selskaper som driver gruvedrift i landet. Gruvene ødelegger for folket og deres livsgrunnlag. Her kommer dobbelmoralen inn; vi investererer mangedobbelt det vi gir i bistand, i landets ødeleggelse
Norge har et skittent rulleblad
Desverre er GoldCorp bare et av mange selskaper og det er ikke bare gruvedrift som bidrar til ødeleggelse av naturressursene og livsgrunnlaget til folk. Den største enkeltinvesteringen til Oljefondet er i Nestlé, som er verdensledende på flaskevann. Gjennom tapping av grunnvann er de med på å ta vannet fra millioner av mennesker, for så å selge det tilbake til dem på flaske til en høyere pris.
«Det verste var å komme hjem, ta noen korte søk på Google og finne hundre lignende saker der Norge er en stor investor. Det var et sjokk å innse at Norge ikke er en snilling, slik som jeg har trodd før. Som nordmann får man lett et inntrykk av at norge er den beste i klassen. Vi gir ut fredspriser og vi gir mye i bistand, det er jo typisk norsk å være god. Men vi har et skittent rulleblad, vi har blod på hendene.»
Krever et etisk oljefond
Et annet eksempel er Monsanto som driver frøproduksjon og tar patent på genmodifiserte frø, noe som fører til at bønder blir tvunget til å kjøpe frø fra selskapet. I Monsanto investerer vi over 2,5 milliarder kroner.
Den utviklingen vi ser i dag kan ikke forsette. Oljefondets verdi stiger for hver dag som går og få vet hvor pengene blir investert. Etikkrådet skal være et uavhengig organ som sjekker selskapene fra et etisk synspunkt, men med kun rådgivende makt fungerer ikke dette optimalt. Det funker heller ikke å avvikle rådet slik finansminister Siv Jensen foreslo i 2014. Etikk må komme foran profitt for å kunne skape en bærekraftig utvikling. Medmenneskeliget og solidaritet har druknet i kapital og et kappløp om høyest avkastning. Vi krever at etisk ansvarlighet blir tatt på alvor!
«Det er greit at vi i fremtiden sitter på en pengehaug, men hva hjelper det hvis vi samtidig har bidratt til naturkatastrofer, klimaforandring og miljøødeleggelse? Vi kan ikke sikre vår fremtid gjennom å ødelegge den.»
